Jeg har Nære venner på secondlife…

Er jeg så usosial som du tror?

-Hva skal du gjøre i helgen da, være bare hjemme eller?
Et helt vanlig spørsmål. Joda, jeg skal være hjemme. På sett og vis. Jeg skal ut i den virtuelle verdenen å se hva som befinner seg der og skape ny magi både for meg selv og andre. Fra loftet mitt midt i Trondheim sentrum skal jeg møte mennesker fra hele verden mens noen andre velger å benke seg ned foran TV’n med et glass rødvin og slappe av. Jeg foretrekker det ene, noen det andre. Jeg er ikke så Glad i Idol. Er jeg mindre usosial enn deg som velger å dra ut på byen? Trokke det!


Akkurat nå når du leser dette, sitter millioner av mennesker å gamer rundt om i verden. Bare på Second Life er det omlag 75 000 – 80 000 mennesker til en hver tid som er pålogget. Pr. i dag er det omlag 800 000-900 000 aktive spillere, eller innbyggere som vi kaller det, på Second Life. Hver dag jeg logger inn kan jeg se hvor mange spillere som er online. Etter snart sju år ser jeg mønsteret klart og tydelig; i helgene er det ca 75-80 000 påloggede til en hver tid. I ukedagene er det noe mindre. 60 000. På høytidsdager som julaften er det ikke mer enn 45 000 stykker pålogget. Det vil si at det er 45 000 mennesker som finner mere glede av å møtes i den virtuelle verden enn å sitte hjemme alene og være trist fordi man ikke har noen å feire julaften med. Det betyr 45 000 mennesker som er glade på julaften, som kunne ha vært i dyp krise på verdens største familiefeiring. Enslige, fraskilte, enker, enkemenn, ungdommer uten tilhørighet eller som lever under kår vi i Norge ikke kan forstå.

Philip Rosedale grunnla Second Life i 1997 og dannet selskapet Linden Lab som er oppkalt etter en gate i et nabolag i San Fransisco. Second Life ble sluppet på markedet i 2003. Second Life har egen valuta: Linden dollars. Den kan veksles inn i Norske kroner. Det er mange som takker Rosedale for Second Life og hva det har gjort for dem. 

  • Først vil jeg forklare noen termer som du er nødt til å kunne for å forstå hva det snakkes om:
  • SL = Second Life
  • RL = Real Life
  • Sim = Simulator, et helt stykke land som kan deles inn i flere tomter/parseller. En sim kan romme opp til 100 personer på en gang. Dette er tometer til salgs eller leie.

Second Life har tre forskjellige kategorier simulatorer:
G (General) = barnevennlige. 

M (Moderat) = Her kan du “gjøre voksentinger” innendørs men ikke utendørs og avataren må være påkledt og ikke vise “nipples”. Samme regler som Facebook egentlig. Du kan gjøre hva du vil privat men du dekker til private deler i full offentlighet.

A (Adult) = ren og skjær sex-vennlig. Her finner du alle slags fetisher. BDSM og alle de andre kategoriene man kanskje ikke snakker så høyt om. Presiserer at det ikke er lov med barn her. Ikke avatarer som ligner på barn eller oppfører seg som barn. Du må være verifisert som 18 år for å få innpass her. Det gjør du med å registrere VISA-kortet ditt. Roleplay med barn er strengt forbudt og du må regne med straffeforfølgelse i RL dersom du bryter disse retningslinjene som er forankret i både det lovverket som gjelder der du bor, samt amerikanske lover. 

De strenge lovene generelt i Second life har ført til et samfunn med mennesker som fort lærer å te seg vel. Noen må selvfølgelig teste grensene men de slutter av seg selv eller vokser det av seg. Lov om opphavsrett står sterkt og det fins flere eksempler på at folk har blitt saksøkt i RL for at de har stjålet annen manns verk. Store rettssaker der folk har mistet både hus og hjem fordi at de har drevet monkey business.

Og før vi fortsetter ber jeg deg pent om å legge alle fordommer på hylla for en stund. Det gjelder også ting du ikke klarer å se for deg.
Se for deg at du kan gå inn i en animert dataverden. Det kan sammenlignes med at du går inn i en avansert verden som ligner på den vi bor i bare at alt er tegnefilm-aktig.

Født på ny
På kvelden 16. mai for snart 8 år siden går en dokumentar om Second Life på NRK1. Jeg føler meg ensom og er mottakelig for hva som helst. Den tar for seg temaer som relasjoner mellom arbeidskollegaer som bor på hver sin side av kloden. De holder møter i Second Life i stedet for å bruke tid og penger på å fly fra land til land og samtidig spare miljøet mor flyutslipp. Der utvikles nye idéer for fremtiden i den virkelige verden. På en virtuell plattform. Kontorlokaler i interaktive møbler med animasjoner for din avatar. Der sitter en i Chicago, en annen sitter i London, en i Belgia og en annen i Italia. Ved samme bord. Prater i fellesskap eller i en conference call som det heter. Som å snakke i telefonen fire stykker samtidig mens avatarene viser lysbilder og virkelige regnskap på en virtuell dataskjerm. Det diskuteres heftig. Det står kaffe, te, frukt, sjokolade og Champagne på bordet. Det er bare å forsyne seg! Om du ikke blir RL-mett så får du følelsen av å være i et fellesskap. Det å dele et virtuelt måltid mat vekker de samme følelsene som om du skulle gjøre det in RL. Den psykologiske effekten av å se avataren din bli holdt rundt av en annen avatar er slående. Virtuell reality er her og den er ikke bare kommet for å bli. Den utvikles til det bedre av brukerne. 

Bygninger, gater og parker, strender og fantasy landskap. Alt du kan drømme om å skape, kan du skape her. Eller finne en drømmeverden som allerede er skapt av noen. Gå i den. Se hvor liten du er i en stor skog. Gå under store tunge trær som er dekket av rosa blomster. Høre en sildrende bekk. Høre fuglene synge. Svømme i turkis sjø. Drømmeverden for designere og drømmeverden for brukerne. Kjærlighet. Mennesker som møtes, forelsker seg i sjelen til hverandre uavhengig av alder, utseende, tid og sted. Dramatikk og utroskap. “It’s just a game!” -No, it’s NOT! Det er et virkelig menneske bak hver eneste avatar. Et menneske med de samme følelsene enten man har logget inn eller ut. Jeg blir nysgjerrig! Jeg får lyst til å være med å leke! Like over midnatt til 17. Mai er jeg inne. Jeg blir født på ny. En ny æra i livet starter!

Jeg lander på en strand. Hapuna Beach. Det er mange mennesker der. De snakker. Engelsk. Jeg klarer ikke å skille hvem som er fra USA, Australia eller England. Jeg blir forvirret. Det er så mange rare aksenter og hjernen har plutselig fryktelig mye å tenke på. Der vokser jeg opp. Blir tatt hånd om av Wolf fra Kentucky. En 55 år gammel bestefar som bor alene med hunden sin i et lite hus i en stille gate i real life. Sweetface fra Australia som er en enslig mor med to tenåringsgutter og en pleietrengende far in real life. Jeg lærer å kle av og på avataren. Skifte fasong. Kjøpe nytt hår. Dette utvikler seg rask. Mine gamle kunnskaper som grafisk designer vedlikeholdes og utvikles i rekordfart med god hjelp fra ungdommer som studerer 3D-design og datateknologi på høyskole. De er her for å gjøre lekser. Teste ideene sine. I et sosialt felleskap med voksne folk i alle aldre.

Kreativitet og sosialisering

Når jeg forteller om mitt andre liv, Second Life, tror folk at jeg sitter med noe som ligner Farmville på Facebook. Når mamma ringer og spør om hva jeg driver med og jeg sier at jeg bygger hus, så tror hun jeg plasserer et ferdig hus på Farmville som jeg kjøper med Farmvillepenger jeg har fått for å så korn og melke kyr. Eller at jeg løper etter Pokemons. Jeg prøver ofte å forklare men føler at jeg møter døve ører. Jeg bygger slike ting de selger i Farmville. Bare mye mer avansert. De har bestemt seg for hva det er og ferdig med det. Jeg kan si hva jeg vil, men usosialt og skadelig, DET er det! 

Second Life er langt mer enn akkurat det. Og alt annet. Her må du skape noe for å trives. Enten det er god stemning eller gode relasjoner. Eller det er bygninger og møbler, klær, smykker, makeup, kropper og kroppsdeler, biler og båter osv. Har du alltid drømt om å synge på en scene men er for sjenert? Det kryr av live-sangere på SL. Det er mange som opptrer med avataren sin men synger live i puber og på nattklubber. En norsk operasanger er en av dem. Jeg skal ikke si navnet fordi han ønsker å være anonym. 

Du leier en streamintjeneste som du kobler opp til din datamaskin. Så kan du spille av backingmusikk og synge samtidig. Eller du kan drive din egen radiostasjon. Være DJ. Spille live med bandet ditt. Eller bare rett og slett nyet tilværelsen som tilskuer og bruker av all magien som skapes. Det er en kreativ virtuell sosialiseringsplattform som settes pris på av de som ikke vet å bygge en eneste kloss. Alle er like viktige her. Dette bygges- og utvikles av de som bor her. Et sted der vi er for å slippe unna RL som setter begrensninger for oss på forskjellig vis. Et sted å leke. Et sted å bruke hjernen. Et sted å føle. Et sted å koble av eller jobbe for fullt. Valget er ene og alene ditt eget. Akkurat som real life. En virtuell parallellverden. Der det er sosiale fellesskap der fysiske eller psykiske handicap, landegrenser, språk og religion ikke har noen betydning.

Hvorfor velger godt voksne mennesker Second Life?

Jeg kjenner krigsveteraner fra USA som har deltatt i Afghanistan. En gang unge håpefulle menn. Småbarnsfedre som har fått sprengt av seg bena og/eller har store psykiske utfordringer med å møte verden utenfor husets fire vegger på grunn av posttraumatisk stress. De kommer til Second Life for å se seg selv gå, løpe, svømme, elske og være den de føler at de er. Her møter du 3D-animerte mennesker fra hele verden med forskjellige historier. I Sør-Amerika for eksempel, er det farlig å bevege seg utendørs mange steder på grunn av den voldelige kriminaliteten. Over hele verden fins det mennesker som ikke kommer seg ut på grunn av høy kriminalitet eller enda verre: krig. Det samme gjelder også steder i USA der unge mennesker med feil farge på huden opplever skyteepisoder på tur til butikken. En venn er mest redd for politiet. I Florida, USA. Han er ingen kriminell men han er farget. Det er nok til å bli skutt eller arrestert for mistanke om at han kan være kriminell. Han foretrekker å sitte inne å dykke inn i et virtuelt parallellt univers og bygge møbler når livet der ute føles for farlig. Han livnærer både seg selv om familien som teller enslig mor og tre brødre. I tillegg reiser han jorden rundt i real life på penger han har tjent i Second Life om sommeren for å oppleve verden der ute. Han var i Norge for et par år siden og likte seg godt i Oslo.

Suki (Irland):
“I ended up  here by seeing a tv program about Second Life. From the day I arrived, each  day  after that, it was on my mind: I wonder if you can do this, wonder if you can do  that! I’m still  here because of the people I have met and endlessness possibilities. Being creative. Exploring and also  making good friends

also its an escape. When life ties you down, why not enter a world with  no  restrictions. Like a  bird with  her wings cut. It’s where we can fly with or without wings.”

Suki sier også at mannen hennes er hjemom for å spise eller sove mens hun er “stuck with the kids at nights” og dette er hennes måte å sosialisere seg på.

Zeuskar (40) fra Tyrkia så et innslag på National Geographic om Second Life og er i dag DJ og spiller på diverse events og nattklubber i Second Life og tjener nok til at han kan gå på skole og lære Engelsk i Second Life. -Jeg blir en bedre versjon av meg selv av å være her, sier han.

Mike (49) fra et sted i USA sier at hans kjærlighet til arkitektur førte han til Second Life etter som at han hadde hørt at man kunne bygge hva man ville her inne. Nå er han en stor leverandør av tømmerhus og tjener ekstra til livets opphold med det. Han hadde ikke regnet med å få så gode og nære venner med på kjøpet. 

Du finner enslige småbarnsforeldre som ikke kan forlate huset når barna sover. Folk som har 250 TV-kanaler og ingenting å se på som gir dem glede. De logger inn på Second Life. Fordi de trenger noen å snakke med. Noe å bryne hodet på. Noen er “arbeidsledige” men har skapt sin egen business i Second Life der de har gjort Second Life til sitt virkelige levebrød. Man skal ikke tenke så veldig dypt før man forstår hvorfor noen velger å sosialisere seg med tilgjengelig teknologi. Gi meg èn god grunn til å la det være hvis alternativet er å se TV eller å glo i veggen? 

“Du kan ikke sitte oppe hele natten å spille spill”

Mors ord i telefonen hver eneste dag når hun spør hva jeg skal i dag. Jeg skal selvfølgelig inn på Second Life å jobbe. Jeg har for tiden ikke jobb i RL så hvorfor “gå en tur i byen og gjøre ikke noe” når jeg like godt kan møte mennesker der jeg er. Uten å fryse skiten av meg midtvinters?

Det kan ikke bli sagt ofte nok at Second Life ikke er et dataspill. Man skal ikke gjøre noe for å vinne noe som hest. Da kan det ikke kalles et spill. Det er rett og slett et sosialiseringsverktøy der du lærer hele verden å kjenne. Du lærer språk, geografi, historie og politikk med å bli kjent med mennesker fra over alt og rundt om kring. Det er også barn her men de er i mindretall. Det er først og fremst blitt en voksen verden. Den yngste jeg kjenner var 17 år da vi ble kjent. Den eldste er over 70. Vi er 17-75 år da. Sånn omlag. Ungdommer som kanskje mangler voksenpersoner i livet. Ikke alle har mor og far og et trygt hjem. Kun et rom å være på hjemme hos en onkel eller en tante i påvente av at man skal bli 18 år og voksen så de blir kvitt deg. Enkemenn, fraskilte eller rett og slett enslige mennesker som ikke lenger ser noen grunn til at det skal være ensbetydende med å være ensom. Unge og eldre mennesker har MYE å tilføre hverandre. Ny og gammel kunnskap skaper en utviklende atmosfære enten det gjelder psykologi eller livet rent generelt. Angst og sorg er vanskelige tema, men her er ingen tema er for vanskelig å snakke om. Her er ingen ting for vanskelig å snakke om og du blir tatt seriøst dersom du har det vanskelig. Fordi folk bryr seg. Det gir håp. Det gir ekte lykke.

Når noen faller i fra

Jeg har møtt noen fantastiske mennesker her og noen er dessverre ikke blant oss lenger. Når venner faller i fra, holder vi minnestund med musikk som vedkommende likte og snakker om alle de morsomme tingene vi har gjort sammen. Noen “familier” har også eget virtuelt gravsted med navnet på vedkommende på en gravsten med teksten “dypt savnet” eller “R.I.P” Vi sender kondolanser til familien og forteller hva vedkommende har betydd for oss. Noen reiser til et fremmed land for å delta i begravelsen til et menneske de aldri har møtt ansikt til ansikt. 

Feiringer

Vi har fødselsdager også. To stykker i året. En for real life og en for bursdagen vår da vi ble født i Second Life. På 45-årsdagen min satt vi foran hver vår computer å drakk oss fulle. Suki i Irland, NJ i Belgia, Wolf i Kentucky, Caggles i Irland, Sugga i Finnland. Det ble et realt party der Suki var DJ og spilte musikk etter våre egne ønsker. Jeg hadde også et show der jeg sto på scenen med og spilte hele repertoaret til Symphosia, et musikkprosjekt jeg har jobbet med i RL. Vi hadde alle en superfin kveld med påfølgende hangover dagen etter. Mens min mor bekymret seg for at jeg “satt på data” på bursdagen min. Jeg burde ut å sosialisere meg litt.

Vi feirer alle høytider i hele verden hele tiden. Vi har alltids noe å feire. Dette betyr at folk handler valentine-kort, gaver, hjerter og ringer og er ute på date, spiser middag og danser. Noen får kanskje også drømmehuset i gave. Eller en rød Ferrari. Eller hva med å besøke et område med marokkanske bygninger og miljø for å feire Eid sammen med venner? Eller er du mere inne på å feire fullmånen med tørste vampyrer, magiske spåkoner eller sultne varulver?

Jul, nyttår, påske, sommer og vinter. Alt er noe å feire. Og siden halve kloden har vinter mens den andre delen har sommer, er det alltid behov for en vinter-sim og en sommer-sim. Altså; jeg kan gå på stranden i bikini på julaften og møte andre som er dritlei av vinteren.

Venn for livet

Min jevnaldrende Suki fra Irland er en “decorater”. Det vil si at hun leies inn til å dekorere nye steder. Hun bygger ikke for å selge slik som jeg. I all hovedsak bygger hun nye plasser for folk som skal drive steder som pub, nattklubb, fantasy land, sci-fi relatert. You name it! Det du vil ha, det skaffer Suki! Og du får ikke servert noe lettvint skvip. Det jobbes kontinuerlig i ukevis. Med hjelp fra “scripters”. (De som lager script/datakoder som får kjøretøy til lufta, vanns og lands til å bevege seg. De får dører til å åpne seg når de skal osv.) Lyd-designere. Animatører. Hun bruker 3D-designere som meg selv, som lager ting hun bruker. Det er litt stas når Linden Lab besøker Suki’s Pub på fredager før å høre live musikk av Irske musikere som står i en kald kjeller på landsbygda i Irland i RL å spiller live direkte overført til oss via en streaming-tjeneste.

Da jeg møtte Suki ble Engelsken min flytende på kort tid. En gammel trøndersk skoleengelsk fra Blussuvoll Ungdomsskole i 1986 var noget rusten og trasig. Vi hang sammen hver eneste dag i 4.5 år. Delte bekymringer fra real life. Snakket om barna våre og familie generelt. Reiste rundt på simmer for å lage gøy og underholde folk med humor og rett og slett få folk til å le. Jeg og Suki ble uadskillelige venner som holdt sammen i tykt og tynt. Det var av henne jeg fikk den irske klangen. Ganske fancy egentlig. Fra stotrende trønder-engelsk til Irsk på 1-2-3! Vi er venner den dag i dag. Og et av mine største ønsker er en dag å kunne besøk Suki i Irland og møte barna jeg så ofte hører krangle i bakgrunnen. Og mannen som kommer litt god og brisen hjem fra puben på lørdagskveldene. Og ikke minst kattene og chiwawaene hennes.

Jeg skal også nevne at jeg reiste til Texas (RL) i fem uker for å være sammen med en mann jeg møtte i Second Life. Jeg hadde en fantastisk tur som jeg aldri ville ha opplevd om det ikke var for Second Life. Julia fra USA flyttet sammen med Kazza i London og i dag er de gift og har to små barn. Takket være at de møttes i Second Life. Sticky og James møttes i Second Life og er i dag gift og fikk sitt første barn, en liten pike, i 2018. Sticky var en rotløs 18-åring da vi møttes noen år tilbake. Nå er vi venner på Facebook og jeg får følge den lille familien og se gleden med små mennesker som vokser opp. Jeg vet at jeg som voksenperson var viktig for henne i perioden hun startet voksenlivet helt alene i Bristol i England. Med en voldelig far som satt inne for drap og en mor som var narkoman, var ikke livet enkelt for henne da vi møttes. I dag er hun utdannet psykolog og James er dataingeniør. Jeg får stadig meldinger på Facebook: “I love you, mom <3”. Og jeg svarer som vanlig: “ Love you back! <3”. Når noen kaller deg “mom” eller “dad” i Second Life så vet du meget godt at du er en viktig person for vedkommende. Ikke bare på den virtuelle plattformen. For den legger du ikke av deg selv om du går ut i real life. Hun var fortsatt 18 år og alene i verden da jeg logget av. Det er klart det preger en. Det betyr også mye å føle at man er viktig for noen. Uansett alder, kjønn, sted, språk eller utseende.

Home & Garden Expo
Hvert år legger hundrevis av mennesker ned ufattelig mye arbeid for å samle inn penger til kreftforskning. Home & Garden Expo er en av de største messene i Second Life hvert år. De har mellom 70-100 utstillere hvert år som donerer ting de har bygget til inntekt for Relay for Life American Cancer Society. Penger som går til kreftforskningen i real life, altså. Kærri fra USA er en av de som får dette eventet til å gå så bra hvert år. Hun bruker ca. 6 måneder bare på planleggingen av selve oppbyggingen av 10 simulatorer. Den siste uken før åpning er crazy! Da skal planene settes ut i live og 70 utstillere setter opp sine butikker etter at 10 simulatorer er ferdig dekorert og klart til innflytting. Det er et evig kaos og et fryktelig stress for arrangøren. På slike eventer møter du de hotteste designerene på markedet. Som utstiller kan du holde kurs og foredrag samt delta på TV-intervjuer. Det er rundt 50 bloggere som dekker Home & Garden Expo og utstillere. I år skal jeg holde foredrag om lys. Som i fjor. Og året før. Fordi jeg kan mer og har mer å lære bort. Sist år jeg var med ble det samlet inn omlag 50 000 Nkr. Ikke den vanvittig store summen men det er hele eventet. Oppbyggingen av idèer som skal imponere de andre designeren og brukerne. Det å sette de villeste idèer ut i livet og attpåtil komme i mål med det. Du finner ikke kroner nok til å erstatte mestringsfølelse enten man er 50 eller 15.

Når ungdommen i huset “sitter på data” hele natten så er det fordi det er forskjellige tidssoner her på jorden. Når klokken er midnatt her i Trondheim er den bare 5 på ettermiddagen i Nord-Amerika. USA har sånn ca. 7-9 timers tidsforskjell. Australia ligger mange timer forran oss alle. Austrlia lever faktisk i fremtiden mens USA lever i fortiden om vi skal regne i norsk tid. Vær glad du har et barn som sitter å gamer i stedet for å gå ut å drikke seg full for å sloss og havne i trøbbel. Vær glad du har et barn som lærer å se menneskesjelen. Vær glad du har et barn som lærer å utvikle sin intuisjon og telepatiske evner. Vær glad du har et barn som lærer å skape relasjoner fra hjertet og ikke ut ifra hva slags jakke man går i. Det er det værste som kan skje her inne. At de utvikler seg. 

Med andre ord; gaming er mer enn en datamaskin. Nesten en million mennesker, bare på Second Life. Hvem snakket om sosialisering? Er det bedre å dra på byen og drikke seg fot-laus, vett-laus og fryse ræva av seg i taxi-kø klokka tre på natta etter å ha brukt tre tusen på drikke noe du aldri vil se igjen annet enn når den havner i do? Kan du se meg inn i øynene og kalle meg usosial etter å ha lest dette? I think not.

LillyCraft

Studio Craft Architect, Second Life

/var/folders/65/zsrw1p6n42v53fr0jnxhxv040000gn/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/2?contentId=271f9367-a068-458c-9c81-bc38b341e829&size=203150

English Villa – Foto/Design: Studio Craft

/var/folders/65/zsrw1p6n42v53fr0jnxhxv040000gn/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/3?contentId=124fa188-605d-4174-9011-58a9b2430794&size=186286

English Villa – Foto/Design: Studio Craft

/var/folders/65/zsrw1p6n42v53fr0jnxhxv040000gn/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/4?contentId=9c80782d-3036-41be-b81e-ff50e7a22baa&size=539220

Durty Feckers – Irsk pub: Foto: SukiBombuki -Her er hele vennegjengen samlet!

/var/folders/65/zsrw1p6n42v53fr0jnxhxv040000gn/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/5?contentId=532ba7ab-87b3-4cf2-b7c9-46c15ebe518c&size=439366

Kjærestetid kan det bli mye av når man møter noen man har det gøy med: Lilly & Josh. Vi var kjærester i ca et år.

/var/folders/65/zsrw1p6n42v53fr0jnxhxv040000gn/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/6?contentId=e29734b5-8d17-4c69-9d11-4fbc0102c3a3&size=610162
Del gjerne:

2 kommentarer til “Jeg har Nære venner på secondlife…”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *