FILMDEBUTANT sofia

Skribent Tone Berg redigert 8 mars- 2019

”Barn og ungdom med foreldre som misbruker rusmidler er oftere utsatt for omsorgssvikt, overgrep og vold enn andre. De MÅ identifiseres og gies hjelp så tidlig som mulig. 2006 ble de regionale helseforetakene pålagt å sørge for at unge med rusmiddelproblemer skulle få et helhetlig tilbud, og at barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer skulle vurderes og sikres oppfølging dersom de har behov for det. Helse- og omsorgsdepartementet MÅ vurdere behovene for en rettslig regulering som ivaretar behovene til barn av psykiatriske pasienter og personer med rusmiddelproblemer innen rus- og psykiatritjenesten.» Hvilken hjelp får disse barna i 2019?

Sofia møtte stigma, manglende kompetanse i flere av kommunene hun besøkte. Hun inviterte til panel, med den faglig kompetansen i kommunene, etter visning av filmen «Røverdatter» . Hun følte hun stilte relevante spørsmål, men opplevde ofte at de svarte; «dette har vi ikke kompetanse på» Det er skremmende, og rett og slett ikke godt nok. Vi må huske en ting til, Norge har bare en «Petter Uteligger» og han rekker ikke å ta unna alt som behøves å gjøres på dette området.

VIKTIG Dokumentar som viser forhold rundt «barn av rusmisbruker» og noe av systemets svakheter.

Sofia Haugans dokumentar fra 2018 viser helt tydelig at Norge
IKKE er i mål, den påfølgende paneldebatten avdekket kommunenes manglende kompetanse. Mye må utbedres, køene i helsevesenet bør ikke bli lengre, overbelastningen er uansvarlig. Sofia Haugan og hennes far har åpent og ærlig formidlet «systemet» rett på lerret, i samme tid som de febrilsk letet etter hjelp for å bedre farens helse. På jakt etter riktig behandling opplevde de stigmatiserende holdninger i helsevesenet, som gjorde strevet enda tyngre. Filmen er blitt svært godt mottatt og får stadig gjeve priser.

Kommunene har eierskap til psykisk helse, 
sier den sittende regjering. 

Betyr det at hver kommune har eget ansvar for utarbeiding av plan for psykisk helse i sitt helsetilbud? Eller betyr det at kommunen er budsjett og økonomiansvarlig for barn av rusmisbrukere innen kommunen/fylkets grenser?

 En artikkel fra regjeringen.no

«Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan benytte. Psykisk helse skapes ikke i helsesektoren.
Et viktig strategiske mål fremover er derfor å sørge for at de sektorer som har de mest sentrale virkemidlene for å fremme psykisk helse også har et eierskap til området. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, lokal- og nærmiljø er de viktigste arenaer for å fremme god psykisk helse. Program for folkehelsearbeid (2016-2027) skal bidra til at gode tiltak og verktøy utarbeides og evalueres.»

Det er stort fokus på hvordan man skal bekjempe rusmisbruk og hvilken behandling rusavhengige skal få, men i hvor stor grad fokuseres det på barn av misbrukerne og hvordan de blir ivaretatt?

Gamle stortingsmeldinger fra. nr 69 (1991-92) og St.meld. nr. 16 (1996-97) gjorde det klart og tydelig at behovet for å behandle barna til rusavhengige var av stor alvorlig grad. Derfor ble det i januar 1993 trådd i kraft et forslag, nedfelt i Lov om sosiale tjenester (St. meld. nr. 16, 1996-97), om at hovedsatsing mot rusmisbruk måtte finne sted i kommunene, fordi her kom man tidlig i kontakt med barna, innen helse-, sosial-, og/eller barnevernstjenesten, barnehagen eller skolen. Behandlingen var å forebygge rusmisbruk som kunne skade foster og gravide kvinner og forebygge skadelige oppvekstvilkår for barn, samt unngå at barn fikk psykiske og sosiale problemer.

Utfra dette er det åpenbart fortsatt lite fokus på barn av rusavhengige. Selv om st. meld. nr. 16 (1996-97), der fokus på forebygging omkring barnas oppvekstvilkår, og at deres psykiske og sosiale problemer skulle reduseres, tyder det på at å lage en kommunal handlingsplan som spesifikt hindrer at barn av rusmisbrukere fortsatt glemmes. ”Opptrappingsplan for rusfeltet” fra Helse- og Omsorgsdepartementet for perioden 2007-2010, side 65, delmål 5.1 som omhandler ”Bedre oppfølging og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer”, står det:

”Barn og ungdom av foreldre med rusmisbruk opplever grov omsorgssvikt. Vi må lokalisere og finne dem for å gi dem tidlig hjelp. Byråkratiet må overvinnes, handling må igang. Vi må snu og la lokale helseforetak sørge for at unge med rusmiddelproblemer får et helhetlig tilbud. Barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer må finnes og vurderes oppfølging dersom de har behov for det der de bor.
Helse- og omsorgsdepartementet bør finne en rettslig regulering som ivaretar behovene til barn av psykiatriske pasienter og personer med rusmisbruk. Når vi ser hvor lite struktur og rammer det er rundt disse barna, så mener jeg mange ansvarlige ledd skal varsle full alarm. 
Vi må sørge for at de kommer først i køen, at de blir prioritert. Forsetter dette sviket mot disse barna, regner jeg oss som nasjon skyldig. 

Sofia Haugan og hennes far har formidlet belastningen og sårbarheten et sånt liv får i vårt samfunn. Deres innsats må belønnes med sterkere handlekraft og at vi som samfunn tar dugnadsansvar. – Alle må bidra.

Del gjerne:

Reklamefritt Psykisk helsemagasin