M a g i s k e Mads Bøhle

I mai 2018 møtte jeg Mads Bøhle ved Nidelven, mens endene vandret rundt oss, snakket vi om ydmyket, annerkjennelse og erkjennelse, og jobben han har som trivsesykepleier,  en tittel han er alene om i hele verden.  Og endel andre ting han foreløpig har rukket å gjøre i livet.

Det ble lærerikt.    Og litt magisk. Tekst: Tone Berg

Mads Bøhle er født i Trondheim, men vokste opp på Hedmarken, og folkedansen er en lidenskap i livet hans.
Han har danset i forestillingen Bør Børson og Folk og røvere i Kardemomme by ved Trøndelag teater, samt turnert med Putti plutti Pott i flere år.

Da Mads var nyutdannet barnesykepleier så han det fine atriet i nyåpnede Kvinnebarnsenteret på St.Olav, «- her vil jeg lage en utekinoforestilling» tenkte han.

I september 2007 arrangerte han sammen med Kosmorama den store Film og Kinodagen. Barnekreftforeningen hørte om dette vellykkede prosjektet og tilbød han stillingen som aktivitør.

Mads lagde seg tittelen: Trivselsykepleier og startet i jobben i 2008. Han er faktisk den eneste i verden med denne tittelen.

Det var akkuret en sånn stilling jeg hadde drømt om, min plan som sykepleier er å skape magiske øyeblikk.  Nå åpnet den muligheten seg.  Som Barnesykepleier på St.Olav har han utviklet rollen sin, og funnet ulike måter å skape magiske øyeblikk i sykehushverdagen.

Mads har ingen fasit svar, og mener det aller viktigste er å tørre å være annerledes. Til hans mors store fortvilelse går han alltid med caps på innendørs og på jobb som trivselsykepleier , og eier minst 70 ulike caps og hatter.

Caps er endel av «uniformen», og jeg husker godt engang jeg ble bedt om å besøke en gutt som lå på slutten, hvor jeg ble stående utenfor rommet å vurdere om jeg skulle ta av capsen før jeg gikk inn:
» min voksne stemme sa at jeg skulle ta av meg lua»
Rommet var fullt av sørgende familie. – jeg valgte å la capsen være på, for  gutten sin del, han kjente meg best med capsen, og ville bli urolig hvis jeg tok den av. Etterpå unnskyldte jeg meg til foreldrene, og forklarte dem hvorfor jeg ikke tok av lua.»

Hvordan ble du barnesykepleier?
I barndommen lekte jeg at jeg var lege, mine småsøsken var pasienter, da satt vi under stuebordet og kjørte sykebil med sirener….  leken ble en rød tråd gjennom barndommen.
Drømmen var å bli lege, men til syvende og sist var det som sykepleier jeg skulle få utspilt mitt virke.


Folkedansen
Jeg har danset halling/folkedans siden jeg var liten,
og dansen har gitt meg mulighet til å se mye av verden,
det har også gitt meg mulighet til å prøve ut sykepleieryrket
utenfor Norge. Dansen har tilført livet mange spennende erfaringer.

Jeg har fått danse til teaterforestillingene Bør Børson,
Folk og røvere I Kardemomme by på Trøndelag teateret.
Samt danset og vært skuespiller i Putti putti plot over flere år.

Arbeids CV:
Jeg har utforsket arbeidslivet, og de ulike jobb utfordringene har gitt meg bred erfarings kompetansen:

  • Kokk
  • Praktikant
  • Garsgutt
  • Dørvakt
  • Koreograf
  • Vikar på sykehjem
  • Ambulansearbeider i Norge og Usa
  • Folkedanser
  • Barnesykepleier
  • Trivselsykepleier

Frirommet:
En pårørende kom til Mads og sa at hun trengte et rom hvor hun kunne få trekke seg unna sykehuset? Han bestemte seg der og da, at han ville skape et slikt rom. 3 år etter ble rommet innstallert på taket til Kvinne og barn senteret.


Gjennom sin jobb og kontakt med pårørende, så Mads behovet for et stille rom å kunne trekke seg tilbake til på sykehuset, da det er stor mangel på sånne områder på sykehuset. Mads fulgte hele prosessen og var en viktig kontakt opp mot pårørende og St. Olavs Hospital.

FRIROMMET er det prosjektet jeg vil bli husket for når jeg dør, sier trivselssykepleier Mads Bøhle.

FRIrom er stedet der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige “jobben” som pårørende.

NESTE: JOBBE MED BARN